[Rettsapparatet avviser bevis.]
[Norsk (og vestlig) dobbeltmoral]
[Fra min mailboks]
Jeg har opplevd å bli uskyldig dømt i en straffesak på grunn av ukorrekte politiske meninger - til stående applaus fra lokalpressen i Bergen. Jeg har vært urettmessig forfulgt og trakkasert av politiet. I denne prosessen opplevde jeg at min rettssikkerhet var totalt fraværende. Under rettssaken ble det avdekket (bevist) at politiet hadde begått mened, forfalsket bevis og forspilt bevis. Det ble også bevist at anklagene var provosert frem - og at anklagerne løy. I ett tilfelle ble jeg dømt til tross for at jeg hadde et 100% vanntett alibi (jeg var i en annen by - på en datamesse).
En bok jeg skrev om opplevelsene ble forkastet av et ledende forlag, formelt fordi den var for lang. De ville ikke tjene nok penger på å utgi den.
I Bergen Landsfengsel ble jeg stemplet som "vanskelig" (i det jeg nektet for at jeg var skyldig), og holdt i isolat i til sammen 8 av 15 måneder. Jeg ble sparket, slått, nektet mat, penger, sepe og toalettpapir - av de ansatte - og selvfølgelig mobbet for min homofile legning. Ved en anledning fant jeg hasj plantet på besøksrommet. 3 måneder før jeg ble løslatt ble jeg angrepet av direktøren i fengslelet i en av lokalavisene. Under oppholdet som politisk fange i Bergen Landsfengsel oppførte jeg meg hele tiden behersket. Jeg truet ingen. Jeg brukte aldri makt. Jeg hevet ikke engang stemmen.
Jeg vet ikke hvorfor politiet i Bergen tok seg bryderiet med å sette i gang den lovstridige prosessen. Ett motiv kan ha vært at jeg var blant de første journalistene i Bergen som begynte å snakke om politivold, tidlig på 80 tallet.
La meg til slutt for ordens skyld nevne at jeg ikke er kriminell. Den mest alvorlige "forbrytelsen" jeg har begått er å kjøre på rødt lys. Jeg har aldri rørt narkotika i noen form. Jeg rører ikke engang alkohol.
Så enkelt er det desverre ikke. Norge skiller seg ikke fra andre land på annen måte enn at pressen ikke vet, eller i alle fall ikke trykker det de vet, om manglende rettsikkerhet, overgrep og tortur. Dermed vet ikke folk flest at politisk forfulgte i Norge ikke har det så svært annerledes enn politisk forfulgte i andre regimer. I Norge kan man mene hva man vil - og uttrykke det - så lenge det er politisk fordøybart av Det Norske Arbeiderparti. Ibsens tema i "En Folkefiende" er ikke mindre aktuelt i dag enn det var da det ble ført i pennen. Og ytringsfriheten i samfunnet har ikke bedre kår enn i andre land. Det er en av grunnene til at Jgaa's Internet er speilet på WWW servere over hele verden.
This page was generated by HTMgen32 0.5b
